Ja, da hadde man møtt de andre erasmus-studentan! En salig blanding av ulike nasjonaliteta, og dertil hørende språklige og kulturelle utfordringe. På torsdag va vi på café på uni før å treffe de andre. Der ble det servert både kake og kaffe som sæ hør og bør. Æ snakka sikkert med 20 persona, og klarte å huske navnet på ei av dem. Æ anser det som en suksess. Det va mange der som kanskje ikkje har plana om å studere så mye. Men det e jo også lov. Der fikk man også høre at Norge kanskje ikkje e så kjent rundt om i verden. Vi e jo igrunn et latterlig lite land sammenligna med resten av Europa, men æ like å tenke at det e en styrke snarere enn en svakhet - tenk så mye ubebodd land vi har å tilby folket vårt! Før ikkje å snakke om oljefondet, det blir jo endel per pers...uansett! Hørt på erasmus-café:
"Okej, du kommer fra Norge altså (...) så du snakke tre ulike språk. Engelsk, tysk og ka e d siste?"
"Hmm.. Æ snakke jo norsk da"
"Åja, så dåkker har et eget språk?"
...
Samtalen gikk flytanes! Til alle dåkker som skulle være i tvil. Ja, vi har et eget språk. Og vi e stolt av det.
På fredag møtte vi opp på Universitetet, mest før å bli kjent med de andre studentan. Vi har jo allerede ordna alt med studentbevis og transport og immatrikulering. Så da fikk vi henge på slep og snakke litt med de andre. På mi gruppa va det mange fra Polen. Som ikkje snakka engelsk. Heldigvis, så fikk man jo øvd litt på tysken. Ich heisse Lotta, ich bin zweiundzwanzig jahre alt... Heldigvis va det også noen som ikkje snakka tysk der, så da fikk man tatt introduksjonen på engelsk også. Det va en dag fyllt med språkblomster.
På slutten av dagen skulle vi ta en språktest for å finne ut kordan nivå vi sku være på universitetet sitt språkkurs. Den prøven kan ta sæ en bolle. Før det første fikk vi særdeles dårlige instruksjona før vi sku ta den. Vi skulle ta den på nett, med øretelefona og heile pakka. Før det andre gikk det så vanvittig fort! Det bæste va at æ ikkje skjønte at det gikk på tid før æ va kommet til den fjerde oppgaven. Æ rakk ikkje å skjønne ka æ skulle gjøre før tida va ute, dvs det va tre sekund igjen og æ bære tok et alternativ. Sånn før å være hyggelig. Det her førte til at æ kom på samme nivå som ei som aldri har hatt tysk i heile sitt liv og som ikkje kan snakke det heller. Validitet much??
| Sparrenburg |
I går va vi på guida tur rundt om i Bielefeld. Det va nydelig solskinn og faktisk ganske greie temperatura. Vi besøkte den berømte borgen som e blitt symbolet på byen og derfra kunne man nyte utsikten.
| Utsikt over Bielefeld |
| Bielefeld ca. 1650 (Sparrenburg nærmest) |
Vi va også innom ulike kirke og innom det nest eldste rådhuset (av tre), der fikk vi se en minikopi av Bielefeld fra sånn som det så ut rundt 1650.
| Rådhuset |
Så da har man blitt kjent med noen fleire folk, det kommer alltid godt med. I dag ska vi besøke dyreparken, det glede æ mæ til! Har hørt at det ikkje e så mye å rope hurra før, men æ tenke det e verdt å sjekke ut likevel.
På mandag begynne vi med språkkurs på universitetet, det blir spennanes. Håpe man kommer på et nivå som ikkje blir før vanskelig. :-)
Håpe alle har en fantastisk søndag og får ei flott uke!
Du glemte å briljere med kråkespråket, min kjære. Du er jammen språkmektig! Mammen din.
SvarSlettHaha, kjenner igjen ingenvethvaNorgeer-holdningene, får alltid høre "åj, så du snakker fransk, engelsk OG svensk!" ... Nei, Norge er ikke en kommune i Sverige eller liknende.
SvarSlettFin borg.
Maria.
Krårbesprårbe, marba! Jarbe, darbe harbe ærbe glerbe! Aber jetzt spreche ich nur Deutsch, aber es klingt fast die gleiche wie die Krähesprache.
SvarSlettMaria, ja, det e festlig det der. Vi fikk høre at vi va fra landet med de tusen sjøer... Njææ, liten misforståelse der, ja. Når du kommer på besøk skal vi besøke borgen. Takk.
:-)