I sitt rette element!

For å komme oss til Schildesche der banen til byen går fra kan vi enten ta buss, eller vi kan gå et kvarter til fots. Når vi går til fots går vi forbi et firma som har et litt spesielt produkt å tilby. D kan se ut som at gravstøtte i Tyskland ikkje e tilsvaranes de i Norge. I Bielefeld kan man få ei designgrav som vise kæm du va mens du levde. Tanken e kanskje god, men d e nåkka med markedsføringa som får mæ til å tenke at d e i beste fall e litt stusslig.

Så hvis du likte å fiske mens du levde så får du en liten dam på grava di...

...Eller du likte å spille golf

...Va interessert i kunst

Eller bære hadde en spesiell hårfrisyre...

Morbide greier... Ka skulle vært min dekorasjon?

Ellers har vi funne ut at man kan kjøpe uhorvelige mengda med kjøttdeig på en gang - selvfølgelig til en latterlig pris:

Her snakke vi altså om 2.244 kg kjøttdeig til 8 Euro (ca 64 kr). Den spis 300 gramspakninge til frokost.

Skulle du ha ellers ha noe på hjertet så e d bære å stikke innom kirka i sentrum. Der får du dine velfortjente 12 minutta med Gud. Hverken mer eller mindre.

Dagan her nede går ellers som vanlig. Nu har vi endelig kommet oss i gang med litt trening igjen og har jogga rundt Obersee et par gang. Der går d løype rundt heile vannet og vi tippe de e rundt 3 km lang. E deilig å kunne jogge ute uten å bekymre sæ før å brekke lårhalsen! D har vært litt kaldt her den siste uka, men i helga har d vært deilige vårtemperatura. For noen daga siden frøys d på noen av de små vannan som ligg rundt her. Der bor både svana og ender. De måtte dele på den lille bare flekken som va igjen:

Søndagsmusikk: Trykk her!

Vi har også møtt Christian sin mentor denna uka. Vi va ute og spiste meksikansk mat og så fotballkamp, til alles store glede. Heia kæm-d-nu-enn-e-som-vinn. Veldig koselig selskap va d i hvert fall og han snakka heldigvis engelsk så samtalen gikk nåkka lettere enn på tysk.

Angela som vi leie hos har også fiksa sånn at vi kan låne sykla hos ho, så i går sykla vi til butikken. Ho e så utrulig snill, ordne og fikse med alt vi treng og meir til! Så nu blir d nok litt sykling fremover! :-)

I går va vi ute og spiste på en tyrkisk restaurant som heite Yol - heilt fantastisk mat! Spiste lammekjøttdeig stekt på spyd med salat, bulgur og brød til. D va nydelig mat og atmosfæren va deilig og avslappa. ...Heilt t d ramla inn en gjeng med jente som tydeligvis sku gifte bort ei venninna. Med englevinga og sparegris tråla de rundt i lokalet og tigde penga. Lure på om sånt forekommer på norske restauranta eller om de hadde blitt kasta ut?

Til slutt en liten film fra ankomsten i Bielefeld:

Ha ei fin uke alle sammen! :-)

For alle de grå og transparente dagan

Æ har løst til å skrive om det å ikkje føle sæ god nok. Ikkje fordi æ har løst til å utlevere mæ sjøl, men fordi æ har en følelse av at mange føle det på samme måten.

Først av alt: The Weepies - Citywide Rodeo

Det finnes utallige måta å føle sæ utilstrekkelig på. Når man kommer før seint på jobb. Når du kommer fra en eksamen og føle at du har scora en A, men det vise sæ å være en C eller D. Når du går ei uka eller seks uten å trene, og alle andre selvfølgelig e i sitt livs beste form. Man glemme å hente ungen sin i barnehagen på vei hjem fra jobb. Når man har satt opp at man ska lese fra åtte til åtte, men i realiteten får lest to tima og bruke resten av tida på å snakke med de man sitt på kontor sammen med. Man har bestemt sæ før å bruke lørdagen til å vaske huset, men ende opp med å se 14 episoda av en eller anna hjernedød TV-serie. Man har laga 120 avtale før den kommanes uka, men har ikkje ork til å møte til halvparten av dem. Man rekk ikkje å henge opp klær før ektefellen kommer hjem. Man glemme å kjøpe brød. Man lar notatan til den viktige presentasjonen på jobb ligge igjen hjemme. Uansett kæm man e og kordan rolle man har møte man daglig andres og egne forventninge til sæ sjøl, uansett om man e student, i full jobb, pensjonert eller går i første klasse på barneskolen.

Enkelte daga e den ytterste huden gjennomsiktig og man føle at alle kan se rett gjennom dæ. Selv dama i kiosken kan se at du ikkje dug til noen ting. Og ho kommer sikkert til å fortelle det til heile verden også.

Noen daga vil man bære ligge innerst i kroken under senga, holde pusten og håpe at ingen legg merke til at du eksistere. Som regel e det en dårlig strategi. Grunna den tidligere nevnte lørdagen risikere man fort å møte på et visst antall aggressive hybelkanina og andre avarter. Så ka skal man gjøre? Finnes det noen gode strategia før å skru av sine sosiale følera og legge de til sides?

Ska man klistre på sæ sjarmen og tvinge sæ gjennom det? Utstråle den største selvsikkerhet (og kanskje litt ekstra før å være på den sikre sida). Så når folk spør kordan man har det så gir man sitt mest selvsikre smil og svare i et påtatt optimistisk tonefall: "Det går bra!". Kor mange gang har man ikkje delt ut den frasa og kjent nederst i magen at det ikkje stemme. Det e ei frasa som minne om en gammel venn man ser på gata, men som man har slutta å hilse på. Likevel dele man den ut som et ørlite håp om at heller ikkje i dag vil noen gjennomskue menneskeligheta vårres.

Og når kvelden kommer sitt man å spille av utallige scenarioa og samtala fra dagen som har vært og lure på kordan det gikk an å være så idiot. Kæm e det som har latt en sånn brist i skaperverket vokse frem. Og kordan i all verden skal man rekke å gjøre opp før alle feilan man har gjort i dag før mårradagen e over og samtidig ha hjernekapasitet til å unngå alle feilan man kommer til å gjøre? Det e faktisk håplaust.

Når dissa dagan kommer skulle man ønske at det fantes en pille mot selvbevissthet og dårlige forventninge til sæ sjøl.

Man skulle kanskje tru at æ nu skulle avslutte detta innlegget med et knakanes godt selvhjelpsråd. Æ sku ønske æ hadde et å komme med. Kanskje i mårra. Når æ kommer frem fra under senga. Kanskje verden da ser annerledes ut. Og hybelkaninan e kanskje ikkje så aggressiv hvis man slutte å fore dem med negativ påvirkning.

Der kleine Prinz

I går va det virkelig Hotell Cæsar her. Det begynte med en aldri så liten opptreden i butikken. Videre følger en liten guide i hvordan skjelle ut noen på tysk (med norsk tekst):

- Jeg stod da virkelig her før De!

- Nei, jeg hadde vognen min foran Deres!

- Unnskyld meg, men nå synes jeg De skal holde munnen deres! (Truer med pekefinger opp i ansiktet)

- Hva! Hvordan våger De å rette fingeren Deres mot meg!

- Nå tror jeg De skal gå hjem å lære Dem litt folkeskikk frue!

- Ja, er det ikke typisk. Komme her å tro at De er noe!

...og sånn fortsatte det til de forlot butikken. Vi e fortsatt ikkje heilt sikker på ka som skjedde, men vi trur dama kom å stilte sæ foran den eldre mannen (og kona hans som fortvilt prøvde å få han til å slutte å kjefte) fordi de forlot vogna si i køen. Det herske likevel en viss usikkerhet i forhold til detaljan rundt hendelsen. Æ meine vi en gang så Et Dukkehjem på tysk i en eller anna norsktime på videregående. Sjargongen minna litt om det. 

Videre skulle vi ta bussen hjem etter at vi hadde handla. Da va d ei gammel dame som hadde et illebefinnende og ble henta av sykebil. Det va ganske skummelt, men redningstjeneste kom heldigvis fort til unnsetning. Va heldigvis ei anna dame på bussen som virkelig tok ansvar og roa den stakkars gamle dama ned. Ho va ved bevissthet når de henta ho og vi håpe at alt gikk bra med ho!

Bortsett fra litt drama går det ellers veldig bra her nede. Språkkurset kommer sæ og vi har nu betalt semesteravgift ved Universität Bielefeld og e herved immatrikulert! Har også oppdaga at det finnes noen sure sokka i ansattskuffa ved universitetet her også. Men e heldigvis den første så langt og vi har ellers blitt møtt med stor gjestfrihet og imøtekommelse her nede. Noen synes vel bære at verden e et kjipt sted, og til det e det vel kun en ting å si:

Ta dæ en Apfeltasche og lev litt!

De vi leie hos har tatt inn en liten svart katt. Den e veldig kosen og kjempesøt! Æ har forelska mæ fullstendig og har vært så heldig å få lov til å ta den med på besøk opp i leiligheta (før vi flytta inn pleide den å ligge her oppe). Her e den søte katten: 

Har for sikkerhets skyld kjøpt ei bok på tysk. Og da bestemte æ mæ før å prøve mæ på Der kleine Prinz av Antoine de Saint-Exupéry. Har lest den på norsk en gang for veldig lenge siden så klare å henge sånn høvelig med. "Bitte... zeichne mir ein Schaf..." - Anbefales.

Nå ska vi tilbringe dagen med litt einkaufen og deretter blir det ut en tur å spise i kveld. Vi vært i lag i ett år i dag! Så da har prinsen invitert mæ med ut på middag - am besten! <3

Som en del av gaven har Christian fått ei bok som heite Nichtlustig 5. Noen eksempel:

Artig før ungan. God helg! :-)

Was bedeuten die Wörter?

Da va vi i gang med språkkurs. Vi endte begge opp på nivå B1, som vise sæ å være et relativt høyt nivå å starte på. I går va æ overbevist om at det her aldri kom til å gå. I dag gikk det litt bedre. Ein bisschen besser! 

De andre vi går i klasse med har deltatt på språkkurs i lag i fem mnd allerede. Vi og en fra Sør-Korea, som vi trur heite /San Jon/ (hvis noen skulle være i tvil så e det altså lydskrift). Etter det æ klarte å tyde fra kladdeboka til Christian skrives det nåkka sånt som Sangkuem, men det gir jo ingen mening? Uansett.. Han begynte i hvert fall samtidig som oss og vise sæ å være fiolinist. Sannsynligvis av typen wunderkind. 

Ellers kjente de andre hverandre fra før. Men de har alle tatt skikkelig godt i mot oss! I går hadde æ en presentasjon sammen med en som heite Fuat, temaet var: en saks (Die Schere). Det va den mest entusiastiske og mest overbevisanes presentasjonen æ noensinne har gjennomført. Kjøp en saks. Den e veldig miljøvennlig. Man kan bruke den til å klippe ut en gave. Takk for oppmerksomheten.

Fuat kommer fra Tyrkia, og utover det e d folk fra Serbia, Tunisia, Bangladesh, Algerie og Russland. Også oss da. Stakkars bleike nordmenn. Alle trudde vi va søsken den første dagen. Glad vi fikk klara opp i den misforståelsen. På tysk selvfølgelig.

Man merke at ting begynne å komme tilbake, men føle det e enda lenge igjen til æ kan reglan på rams. An, auf, inter, in, neben, über, unter, vor und zwischen. Så det så. Men det å bøye et uregelmessig verb i preteritum e fortsatt litt vrient. Men det kommer sæ! Klarte faktisk å ha en hel samtale på tysk i dag. Om demens av alle ting, men det ga mening! Spesielt siden æ nu har glemt halvparten av ordan æ lærte. :)

Noen tilfeldig utvalgte bygninger i Bielefeld:

...og litt av ei handlegate

Æ har lagt merke til at det gikk ganske fort å føle sæ som hjemme her. Hvis man ser bort i fra språket så e det mange ting som ikkje e så forskjellig fra Norge. Æ har laga ei lita liste:

• Unga som ikkje får det de vil i butikken har en ikkje så veldig overbevisanes gråt av typen æ-kommer-til-å-tvinge-frem-denna-hulkinga-til-æ-får-det-som-æ-vil, på samme måte som i Norge.
• Hvis man har lyst til å gå av bussen må man trykke på stoppknappen, de fleste bussjåføra, inklusive de tyske, e dessverre ikkje synsk...
• Selv med den tyske punktlighet og struktur forekommer det også her forsinkelsa i kollektivtransporten (spesielt morsomt når man har sin andre dag med språkkurs...)
• Billig betyr billig også på tysk, bortsett fra at billig på tysk e ti ganga billigere enn på norsk. F.eks koste en sekspakning med øl 2,99 Euro, dvs. ca 24 norske kroner. 

Ting som derimot ikkje e fullt så likt:

• Når man levere koppen sin i kantina får man pant på den, på samme måte som med flaske. Her skjønne man fint lite når man har betalt 1,99 Euro før en kopp kaffe, gir kantinedama koppen tilbake og ho gir dæ 1 Euro. Nei, det e din kopp? Skal du kjøpe den hos mæ? Du gir mæ 1 Euro fordi æ e fattig? Nei.. Okej. Dann weiss ich nicht.
• Det går ikkje an å betale med Visa i butikken. Betaling e visstnok kun for de som e medlemma av den hemmelige klubben som har EC kort... Med PIN-kode. 
• Man kan ikkje gå inn i en butikk uten at de har nåkka med sjokolade på. Hilsen har ikkje meldt oss inn på treningssenter enda.
• Pølse med karri
• Pølse med Senf i alle varianta (les: sennep)
• De selg øl, vin og sprit i alle dagligvarebutikka. Dvs de gir bort alkohol. Snille tyske butikken.
• Alt finnes på glass! Pølse på glass...? Nei, takk?
• De har små pølse med leverpostei. Lekkerbisken. 
• Det magiske ordet e generelt pølse. 

Nu har vi også fått på plass vaskemaskin og micro på kjøkkenet - ganz gut! Begynne å ligne på ei skikkelig leilighet. Vi har handla inn en del, så kjøleskapet e etterhvert nokså respektabelt. Honning, pepper og salt - og selvfølgelig sennep!

La pølsefesten begynne! (trykk på linken for trivelig pølsemusikk!)

Ikkje så nært, men ikkje heilt fjern heller

Farao på ferie

André Bjerke

I landet Miramarmora

var Farao på ferie

hos farmora og mormora.

En morgen klatret mormora

til Farao i furua,

og så begynte moroa.

- Hva ler´u a? sa farmora.

- Av mormora, den furia!

- Hvor ser´u a? sa farmora.

- I furua! sa Farao.

- Kom ned igjen! sa farmora

til mormora i furua.

- I morra, ja! sa mormora

til farmora til Farao.

Du ser av vår historie

at det å dra på ferie

i landet Miramarmora

til farmora og mormora,

den furia i furua,

har Farao hatt moro av!

Litt bakgrunnsmusikk

Onsdag 09.02: Ny by, nytt språk, nytt land. Ingen leilighet, ingen anelse. 

Etterhvert som uka har gått e d mange ting som har falt på plass. Vi har funnet en plass å bo. Vokabularet e litt større, selv om æ stort sett snakke en blanding av engelsk og tysk. Kanskje æ heller skal følge rådet fra min mor og heller prøve å rope alt på norsk i stedet..?

Leiligheta vi har fått ligg litt uttafør byen og vi e avhengig av buss og Stadtbahn før å komme oss i mellom, men d ser ut som d e relativt gode forbindelsa. Nabolaget består av oss og ellers mange pensjonista. Ganske rolig kan man si... Sånn ser kjøkkenet og stua ut:

Vi har vært utrulig heldig med de vi leie hos - de veit ikkje ka godt de ska gjøre før oss! D kommer også noen morsomme misforståelsa når man ikkje snakke språket så godt. Når vi va på visning kunne husvertinna fortelle oss at faren hennes hadde bodd i leiligheta tidligere, og det kunne hende at vi kom til å høre han. Det hendte at han ropte mye. "Hallo!" kunne man ofte høre. Ves d skulle bli et problem for oss så måtte vi bare si i fra så skulle de se ka de kunne gjøre. Jaha.. en død mann som går igjen i leiligheta?? Eh.. 

Et kvarter etterpå ble vi invitert inn til dem (de bor i underetasjen). Plutselig hørte vi nån som ropte hallo i det fjerne.    Så kom Angela inn med faren. Han hadde ikkje flytta så langt, bære ned i etasjen under. Siden da har vi hørt han ofte. Stakkars gamle mannen, han e nok litt ensom.

I dag har vi vært ute og gått tur, sett oss litt rundt i området. D snødde litt i går, men alt regna bort i løpet av natta og dagen i dag. I dag va d derimot glimt av sol og veldig fint ute!

Wherever you go, there you are.